Stadig flere barn og unge får ADHD- og autismediagnoser
Nyhet
|Publisert
I løpet av det siste tiåret har antall diagnoser for ADHD og autisme blant barn og unge i Norge økt betydelig. Det kommer fram i en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.
For autismediagnoser har økningen vært gradvis gjennom de siste ti årene. For ADHD har det vært en markant økning gjennom pandemien, spesielt blant jenter. Sosiale forskjeller spiller en vesentlig rolle for utviklingen av disse diagnosene.
FHI har sett nærmere på utviklingen i nevroutviklingsdiagnoser hos barn og unge fra 2010 til 2024. Rapporten er en temautgave av Folkehelserapporten og beskriver utviklingstrekk knyttet til barn og unges psykiske helse. Blant annet inneholder rapporten nye analyser av hvordan autisme- og ADHD-diagnoser har utviklet seg over tid i ulike aldersgrupper, etter foreldres inntekt og landbakgrunn, og etter hvilket fylke man bor i.
I perioden 2010-2022 var det 89.371 barn og unge i alderen 2-30 år som fikk en ADHD-diagnose, som tilsvarer 4,75 prosent av befolkningen i aldersgruppen. I samme periode fikk 29.765 barn og unge en autismediagnose, tilsvarende 1,6 prosent av befolkningen. Andelen som har fått en diagnose øker med alderen, ettersom mange fikk diagnosen først i ungdomsalder eller senere. Blant unge voksne (18-30 år) hadde 6,1 prosent fått en ADHD-diagnose, og 1,8 prosent hadde fått en autismediagnose.
Begge diagnosene har økt mye de senere årene, noe som merkes i henvisningene til helsetjenestene.
– Vi har begrenset forståelse av hva som har drevet økningen i disse diagnosene, men årsakene er sammensatte og varierer med kjønn, alder og sosioøkonomiske forhold, og det er ulike utviklingsprofiler for de to diagnosene, sier Heidi Aase, psykologspesialist og avdelingsdirektør ved FHI. Vi trenger kunnskap om årsakene til økningen og samtidig sikre nødvendig hjelp og tilrettelegging for de som trenger det.
Tre- til femdobling i nye diagnoser for unge kvinner
For begge diagnosegruppene har det vært en markant økning siden 2010 (figur 1). Økningen vi ser fram til 2022 fortsetter i 2023 og 2024, og indikerer en vedvarende trend med fortsatt økning i forekomsten av ADHD- og autismediagnoser. En særlig bratt økning ser vi fra 2020 blant tenåringsjenter (13-17 år) og unge voksne kvinner (18-30 år).
– Dette sammenfaller med covid-19-pandemien. Den mest iøynefallende økningen finnes blant tenåringsjenter og unge voksne kvinner, hvor antallet nye diagnoser i 2020 var nær tre ganger så høyt som i 2010 for ADHD og nær fem ganger så høyt for autisme, sier Heidi Aase.
Aase mener det kan være flere grunner til den kraftige økningen blant jenter. En hovedårsak er nok økt kunnskap om og bevissthet rundt hvordan ADHD og autisme kommer til uttrykk hos jenter.
– ADHD og autisme har ofte blitt sett på som «guttediagnoser», noe som har ført til underoppdagelse blant jenter. For eksempel er ADHD-symptomene deres ofte mindre synlige og er knyttet til oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker mer enn til hyperaktivitet. Økt forståelse for kjønnsforskjeller i hvordan ADHD og autisme kan komme til uttrykk har bidratt til flere diagnoser blant jenter, sier Aase.
Autismediagnoser øker blant de minste barna
En særlig stor økning i autismediagnoser finner vi blant små barn under skolealder. Fra 2010 til 2022 ser vi en firedobling av diagnoser blant gutter og en femdobling blant jenter mellom 2-5 år. Økningen i autismediagnoser blant små barn er knyttet til sosiale ulikheter, både når det gjelder foreldrenes inntektsnivå og innvandringsbakgrunn. Sammenligner man barn av foreldre med lavest og høyest inntekt, er økningen nesten dobbelt så stor blant barn av foreldre med lav inntekt. Det er også en markant økning i nye autismediagnoser blant førskolebarn med familiebakgrunn fra Afrika og Asia fra rundt 2013.
– Uansett hva årsakene til økningen er, viser lange ventetider på utredning og oppfølging av autisme for de yngste barna at det er et betydelig gap mellom behov og kapasitet, sier psykolog og forskningsleder ved FHI, Alexandra Havdahl. Dette gapet er viktig å fylle fordi tidlig støtte og tilrettelegging er viktig for senere utvikling og funksjon hos barn på autismespekteret.
Ulikt mønster i sosiale forskjeller for ADHD
Også for ADHD er det sosiale forskjeller, hvor diagnosene er vanligere blant barn av foreldre med lav inntekt. Dette samsvarer med tidligere forskningsfunn. Når det gjelder forskjeller etter innvandringsbakgrunn, er ADHD-diagnoser mindre hyppige i disse gruppene enn i befolkningen for øvrig. Mønsteret her skiller seg fra autisme.
– Forekomsten av ADHD-diagnoser er betydelig lavere blant barn av to utenlandsfødte foreldre enn blant barn av norskfødte foreldre, og lavest blant barn av foreldre med bakgrunn fra Asia og Afrika, sier Aase. Vi trenger mer kunnskap om hvordan foreldrenes innvandringsbakgrunn henger sammen med bruk av helsetjenester.
Vedvarende store geografiske forskjeller i diagnoser
Analysene viser at det er store variasjoner mellom fylkene i årlige nye diagnoser for både ADHD og autisme i perioden 2010-2022 blant barn og ungdom i alderen 2-17 år. For eksempel var det en tredobling i antall autismediagnoser i Buskerud, mens Telemark har opplevd en like stor endring, men som en nedgang.
– De store geografiske variasjonene peker på viktigheten av å skaffe mer kunnskap om hvordan lokale forhold, gjenkjenningskompetanse og utredningspraksis virker inn på tilgang på diagnose og oppfølging for autisme, sier Havdahl.
– En nasjonal retningslinje er nødvendig for å sørge for lik tilgang til diagnose og oppfølging, uavhengig av bosted. Det er også behov for å følge med på utviklingen over tid for å forbedre planlegging og ressurssetting av tjenestene, avslutter Havdahl.
